Tidligere i dag tuslet jeg rolig over bybrua i Drammen og ante fred og ingen fare. Ipoden var på full guffe, og jeg var i min egen verden. Plutselig stopper en uniformskledd fyr foran meg. Jeg kikker litt rart på han og tar ut den ene øreproppen. Han begynner å spørre om hva jeg tror på og blablabla. Trodde aldri han skulle gi seg. Så plutselig spør han om vi skal veksle telefonnummer???? "Eh, hæ??" Jeg fikk plutselig veldig dårlig tid merket jeg. Men da skulle han absolutt håndhilse for å få navnet mitt da. Trodde det var sånn man gjorde før en samtale, ikke når den slutter. Uansett, jeg er meget skeptisk til misjonærer som i tillegg gjør et snålt forsøk på sjekking? Egentlig var det kanskje bare for å ringe å plage meg hver dag til jeg meldte meg inn i meningheten hans, menmen. Han fikk ikke noe nummer fra meg for å si det sånn.
Det ligger foresten en brukt kondom på utsiden av stuevinduet her. Skeptisk til det også. Kanskje herr misjonær har fått seg et nummer rett på utsiden her?? Hvem vet?? Det var heller ikke meg i allefall. Jeg har slengt ut et bilde på bildebloggen min om noen vil se bilde. (Ikke av selve hendelsen, men av det som er igjen:P)
God helg da!
