Snøsmelting og takras

(Mine tildels onde ski, her på Rjukan)
Endelig ser det ut til at snøen har tenkt til å dra sin vei. Den er jo fin nok når den er måket dit den bør være, men det skal bli deilig med vår også. Bortsett fra alt grønt og allergifremkallende som dukker opp.

Siden gradestokken har tatt motet til seg og begynt å vise plussgrader, smelter snøen. Det resulterer i at store mengder snø raser fra taket. Jeg skvetter like mye hver gang.

I morges tuslet jeg ut til garasjen fordi jeg skulle kjøre med bilen som bor der inne. Synet som møtte meg var masse snø foran døra. Den hadde nok hoppet fra taket og tenkt at det var et lurt sted å lande. Det syntes ikke jeg. Ikke fordi det er en stor jobb å måke den bort for å få åpnet døra, men fordi jobben blir litt mer komplisert når måkeutstyret befinner seg inne i garasjen. Og inn dit kom jeg jo ikke pga snøen som lå å sov der. Jeg måtte derfor si mange stygge ord og sparke bort dette hvite tullet. Selvfølgelig hadde det vært litt kaldere på natta slik at det hadde blitt hardt og fint. Etter en del sparking fikk jeg endelig åpnet døra slik at jeg fikk presset meg inn til måkeutstyret.

Så presset jeg meg ut igjen for å fjerne resten slik at døra kunne åpnes optimalt. Jeg klarte det fint altså.

Da var det tid for å legge skia inn i bilen. Det er ikke bare bare når man aldri har gjort det før. Jeg fant et fint håndtak som jeg tenkte var til å legge setet ned. Det virket overraskende ikke gitt, men jeg fant til slutt riktig. Men da jeg skulle putte inn skia, var de selvfølgelig for lange. Som alltid fikk jeg til det jeg ville til slutt og skia måtte pent finne seg i å bli med på tur. Som straff for det, var de bakglatte mot meg. De er nesten aldri samarbeidsvillige de. Og da jeg skulle hjem, hadde de blitt enda lengre enn de var på morran. Merkelig fort de vokser, det må jeg si.

Nei, nå er det tid for å skryte litt til av meg selv. Jeg har nemlig skrubbet komfyr, kjøleskap, vasker, benker, vinduskarm, lister og gulv i kveld (På kjøkkenet for de som ikke skjønte det). I tillegg er bad og gang nyvasket. Jeg er veldig flink hvis jeg bare vil, eller prøver å utsette noe som er enda mer kjedelig. Noe sier meg også at vasking er ganske grei trening også.

Hjelp, jeg har noe svart på fingeren. Det er sikkert det onde peisen som har gjort det. Den var så slem i stad. Ville ikke la papiret brenne en gang. Jeg så meg nødt til å kjefte på den, rett og slett. Sikkert derfor den har sotet meg til. Men det får gå, den har tatt til fornuft og latt det brenne nå. Varmt og godt har den gjort det. Derfor er jeg venn med den igjen. Mer venn enn med skia. De står forresten ute i garasjen nå. Min hevn fordi de har vokst og vært bakglatte. En evig kamp, Siri vs Skia