Mario, venn og fiende

Mario, Super Mario! Super du liksom. Ja, kanskje hvis det er supert å irritere meg så mye at jeg får lyst å knuse både kontroll, tv og konsoll. Du skal være glad det er såpass dyrt, ellers hadde jeg ikke hatt noe utstyr å møte deg på.  Det hadde jo vært litt trist. Vi har jo mange år sammen, du og jeg. Du er irriterende avhengighetsskapende samtidig som du er så irriterende at jeg ikke skjønner hvorfor jeg gidder. Greit man ikke trenger å klare alt med en gang, men etter 1000 forsøk kunne du kanskje giddi å være litt mer medgjørlig?

Vi har blant annet utforska huler, trær, verdensrommet, OL, baseball og 3D-verden sammen i tillegg til å ha kjørt både bil og motorsykkel. Uansett setting så klarer du å være plagsom. Stuebordet, som ikke var så dyrt, fikk et digert søkk etter at du irriterte min kjære. Mario, du skaper vold i hjemmet (mot møbler). Uskyldige møbler! Hva har du å si til ditt forsvar?

Når jeg en og annen gang klarer å hamle opp med deg og vi kommer oss gjennom spillet, så dukker noe annet irriterende opp. Rulleteksten! Og den tar jo ALDRI slutt. Hva får deg til å tro at jeg er interessert i å lese om hvem som hjalp deg å bli plagsom? I tillegg må den jo gå sin gang for å få lagra vårt gjennomførte eventyr i en teit fantasiverden. 

Men uansett Mario, Super Mario, vi møtes igjen! Vær du sikker. Jeg hater deg stort sett, men klarer heller ikke å la være og treffe deg <3